Mitt møte med bokkjeden Notabene.

Jeg hadde akkurat stappet den siste skjeen med pære-eple-youghurt i munnen til baby, da telefonen ringte:
"Hallo! Har du muligheten til å være med på en Notabenemesse om ... ja ... på torsdag?"
Jeg blunker fortumlet mens jeg prøver å regne ut hvilken dag det er, og kommer forfjamset frem til at det er tirsdag - altså, om to dager. Tusen tanker flyver gjennom hodet: Hva er en Notabenemesse? Hva skal jeg gjøre der? Å herregud, må jeg klargjøre noen form for foredrag på to dager?! Man kan jo si at jeg er litt overnervøs av meg, men samtidig synes jeg det både er hyggelig og fascinerende, det å få snakke om bøkene mine - og, det å møte lesere. Så, jeg svarte klart ja på rappen. Og da jeg hadde lagt på med både Sigbjørn og Edvind - pr, Juritzen - så jeg meg litt rundt i rommet, før jeg kom på en vesentlig ting: Jeg må jo ha barnevakt!
Heldigvis er min nylige pensjonerte svigerfar alltid hjelpsom. Han sa ja med en gang, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig.

Det viste seg at jeg ikke hadde trengt å bekymre meg. For selv om jeg slet litt med å finne frem på Thon hotel - Oslo airport, kom jeg rett inn i en verden som gjør meg rent lykkelig - verden der jeg får snakke med leserne. Jeg fikk også hilse på min skrive - og - forlagskollega, Robert Næss, som nå skriver på "Byrået for ikke-hendelser". Hans første bok i en serie for barn rundt 11 år, er "Zombieutbruddet." Jeg spurte ydmyk om jeg kunne være så snill å få med meg en signert bok av ham. And guess what?! Jeg fikk en! (YES)
"Søkkanes god" - om jeg får uttrykke meg på nordnorsk - var han også til å signere. Mens jeg jobbet meg gjennom min blanding av løkke - og - normal - skrift, hørte jeg en "SWOSH" av en lyd ved siden av meg. Tror jeg må øve litt *kremt-fnis.*



Jeg koset meg. En time gikk, flotte mennesker kom for å få en signatur. Det fineste var, da flere av representantene ga hyggelige tilbakemeldinger. Jeg snakket med to representanter fra Tromsø, og vi ble enige om at vi må få til en signering der. Noe som jeg er beæret over å bli spurt om. En ung kvinne fra Sortland, ga meg også ord å leve på i lang tid: "Det er så mange som spør etter bøkene dine. Jeg måtte bestille på nytt igjen, rett før jeg dro hit."



da køen var forduftet, hadde vi enda litt tid igjen, så vi gikk inn i rommet der arrangørene hadde sørget for flotte stander. Alt i alt så det ut som en Notabene-bokhandel, inne i hotellet. Mennesker fra hele landet satt rundt border i det mørke rommet - kun standene var opplyst - og moderne musikk tonet i behagelige rytmer i bakgrunnen. Det store rommet luktet som i salen på en festival - men da i sin første time, før svettelukt, øll, sigaretter og støv har gjort sin inntreden. Jeg fikk se igjen de blide ansiktene som hadde hentet bok hos meg tidligere, og at på til, fikk jeg snakket mer med Robert. (Jeg har en stor respekt for mine medforfattere. Det er et kravstort yrke, og det må respekteres.)
Og da snakken tok til, og pr-ansvarlig Edvind kunne fortelle at jeg var sammenlignet med Wassmo, av Haugenbok, ble jeg faktisk litt stum.
"Hvor står det?"
Dette var alt jeg klarte å si.
"På plakaten. Så du det ikke? Anmeldelse fra Haugenbok."
" ... "
Vel, hva sier man til slikt? Jeg kan påstå at jeg er uvanlig opptatt av detalje og dybde i dialoger, men dette klarte jeg ikke svare på. Gleden var rett og slett for stor.

Alt i alt, var dette en happening som jeg ikke ville vært for uten. Og bare for å ha nevnt det; da jeg kom hjem og viste Roberts bok til 6-åringen min, så han på meg med trillrunde øyne av ærefrykt:
"OI!"
Jeg gleder meg til å lese den for ham.

Må til slutt legge til den fine anmeldelsen som var i Andøyposten i dag:



Kjære Anitha - tusen takk! Dine ord gjorde dagen min!
Det er dette jeg skriver for - opplevelsen av å lese; av å kunne leve seg inn i en annen verden, føle at en er der.



Ta vare på hverandre!


Mariela

7 kommentarer

sisselgu

09.09.2017 kl.00:58

Så spennende ,selv holder jeg på med en bok og håper degn snart er ferdig :)

Titter du innom meg og leser mitt siste innlegg Tør du å slippe andre inn :)

Ha en riktig god natt og en flott helg :)

Fra Sissel

Forfattermamma

09.09.2017 kl.01:59

sisselgu: Heisan! Selvsagt gjør jeg det. Min største interesse er skriving, og når jeg ser at jeg har noen å dele denne interessen med, blir jeg glad.

due

09.09.2017 kl.01:02

Spennende :) Er du utdannet forfatter?

Forfattermamma

09.09.2017 kl.02:07

due: Heisan!

Det finnes ikke utdanning for en forfatter, som direkte gir deg studiepoeng. Men om du spør om jeg har undervisningsgrunnlag, så ja - jeg har tatt skrivekurset på NKS - ved navn "skrivelyst". Det varer over 18 mnd, og er som et nettstudium, bare uten studiepoeng. Ellers er jeg antatt av forlag og utgitt.

Takk for fin kommentar!

Klem

sisselgu

09.09.2017 kl.05:58

Tusen takk :)

Randi Jarlesdatter Strand

15.09.2017 kl.20:12

Nå har jeg lest den første boka, og er grådig imponert. FOR en forfatter du er!!!! Du drev meg fra side til side så jeg ikke fikk gjort noe annet før jeg kunne klappe boken sammen på siste side :-) En liten pause, så gyver jeg løs på bok nr.2 :-) Håper du får solgt MASSE!!!!! Hilsen ei beundrende Ainnesjenta.

Forfattermamma

16.09.2017 kl.18:16

Randi Jarlesdatter Strand: Tusen takk, Randi! Slike tilbakemeldinger varmer! <3

Skriv en ny kommentar

Forfattermamma

Forfattermamma

26, Eidsvoll

Jeg er en 26 år gammel trebarnsmor og forfatter med en stor kropp og et stort hjerte. :-) Da jeg er frisør, er håret mitt som oftest i konstant skiftning av fasong og farge, og - som hos de fleste frisører - er kleskoden min for det meste svart. ;-) Her, på denne bloggen, vil jeg skrive om litt forskjellig; hvordan er det å være forfatter, hva er utfordringene ved dette? Hvordan får jeg hjulene til å gå i hverdagen med tre, små, nydelige barn? Hvordan kombinerer jeg forfatteryrket med jobben som frisør? Og jeg vil også vise frem tegningene mine her. Ta vare på hverandre! Mariela

Kategorier

Arkiv

hits